Var kjent som en av Trondheims fremste kvinnesakskvinner. Allerede i 1885 var hun med på stiftelsen av Trondhjems Kvindesagsforening, der hun også var leder i to perioder. Foreningen hadde stor fest i Håndverkerforeningen da de første seks kvinnene ble valgt inn i bystyret i 1901. Thora Storm var en av dem. Samme år ble hun tilsatt som første kvinnelige lærer ved Trondhjems Katedralskole. Fra 1864 underviste hun ved søsterens jenteskole, blant annet i fransk og engelsk som hun hadde lært under et lengre utenlandsopphold. I nesten ti år var hun lærer og styrer ved Sarpsborg jenteskole, før hun returnerte til Trondheim i 1879 og overtok driften av søsterens skole der jenter kunne få 11 års sammenhengende skolegang fra 6–7-årsalderen.
Fra barndommen var Thora fysisk aktiv og gikk på ski og skøyter. Fra skolen (Trondhjems Borgerlige Realskole – der hun startet som 8-åring) fikk hun flere merknader for uro og «næsevished». Fra 13-årsalderen ble hun omtalt som «fryktelig emansipieret». Faren var prest i Hospitalskirken. Moren døde etter å ha satt sju barn til verden.
Som kvinnesakskvinner var Thora kjent som en slagferdig og humørfylt debattant. Flere ganger var hun utsending fra Trondhjems Kvinnesagsforening og Trondhjems Kvinneråd. Som 84-åring i 1929 deltok hun i sist siste store demonstrasjon, mot at Trondhjem skulle skifte navn til Nidaros.
Fra barndommen var Thora fysisk aktiv og gikk på ski og skøyter. Fra skolen (Trondhjems Borgerlige Realskole – der hun startet som 8-åring) fikk hun flere merknader for uro og «næsevished». Fra 13-årsalderen ble hun omtalt som «fryktelig emansipieret». Faren var prest i Hospitalskirken. Moren døde etter å ha satt sju barn til verden.
Som kvinnesakskvinner var Thora kjent som en slagferdig og humørfylt debattant. Flere ganger var hun utsending fra Trondhjems Kvinnesagsforening og Trondhjems Kvinneråd. Som 84-åring i 1929 deltok hun i sist siste store demonstrasjon, mot at Trondhjem skulle skifte navn til Nidaros.